SSB-tall: Dårligere økonomi i private barnehager

Det ble klart da SSB la fram regnskapstallene for private barnehager, mandag.

Kort oppsummert viser tallene at sektoren hadde en samlet inntekt på 26,6 milliarder kroner, og et samlet netto overskudd på 650,6 millioner kroner i 2019, mot 888 millioner kroner i 2018.

Av dette gikk 111 millioner kroner i sektoren til utbytte for barnehageeiere. 92 av de 111 millioner kronene gikk til eiere av enkeltpersonforetak.

Eiere av enkeltpersonsforetak regnes ikke som lønnsmottakere, og godtgjørelsen for arbeidet de legger ned regnes inn i overskudd og samlet utbytte. Hvis man tar ut enkeltpersonsforetakene fra SSB-tallene, sitter man igjen med et netto overskudd i sektoren på 472,5 millioner kroner. Dette er en nedgang på 247,3 millioner kroner fra 2018.

Videre gikk 36 prosent av private barnehager i underskudd, mot 33 prosent året før. Det gjennomsnittlige årsresultatet i sektoren var på 223.000 kroner, og 19 millioner kroner gikk da i utbytte.

Ifølge SSB var det 2 919 private barnehager som hadde drift hele året. 42 prosent av de 2 919 private barnehagene i 2019 var eid av et aksjeselskap/konsern, mens 22 prosent var foreldreeiet. Her er fordelingen:

Grunn til bekymring

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, sier i en pressemelding at SSB-tallene gir en stor grunn til bekymring.

– Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd for å unngå konkurs. Mange barnehager klarte seg fortsatt ganske fint i 2019, men tendensen er tydelig og gir stor grunn til bekymring. Andelen barnehager som går med underskudd er økende. Og for dem som fortsatt gikk med overskudd, er marginene lavere og gir mindre muligheter for å jobbe med langsiktig kvalitetsutvikling, gjøre nødvendig vedlikehold og skape trygge arbeidsplasser, sier hun.

– Når vi legger til at mange private barnehager i 2020 har økte kostnader til bemanningsnormen uten at dette er fullfinansiert, gir det ytterligere grunn til bekymring. Og når vi på toppen av alt dette vet at tilskuddssatsene for 2021 stiger mindre enn forventet lønns- og prisvekst, må ansvarlige politikere til å dra i nødbremsen for kutt i pensjonstilskudd og kapitaltilskudd. Ellers blir konsekvensene enda mer dramatiske enn det vi til nå har trodd, sier Lindboe.