Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og departementet har beregnet hva det vil koste å skjerpe pedagogandelen i norske barnehager.

Har beregnet hva det vil koste å skjerpe pedagognormen

Hva vil det koste å innføre et krav om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere i norske barnehager? Det har kunnskapsdepartementet nå beregnet.

Publisert Sist oppdatert

Det er i forbindelse med et skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) at departementet har gjort beregningene sine.

Du kan lese hele spørsmålet og svaret her (ekstern lenke).

Kort oppsummert mener departementet at en innføring av et krav med 50 prosent barnehagelærere fra 1. august 2022 vil koste staten 274,8 millioner kroner fra 1. august 2022 og ut året.

Mona Fagerås (SV) ba statsråden beregne hva det vil koste å innføre et krav om 50 prosent pedagogandel.

Regnestykket viser videre at kostnaden for ett år vil være på 659,4 millioner kroner.

Når det gjelder å stille krav om 25 prosent fagarbeidere i norske barnehager, har departementet beregnet at dette vil koste 0 kroner.

Årsaken til dette er at kommunale barnehager i snitt allerede oppfyller kravet om 25 prosent fagarbeidere.

Skjerpet norm

Når departementet har gjort beregningene har de lagt til grunn at 50 prosent av grunnbemanningen skal ha barnehagelærerutdanning. Videre legger de til grunn at et krav om 50 prosent barnehagelærere i praksis innebærer at pedagognormen skjerpes slik at det maksimalt skal være seks små eller tolv store barn per barnehagelærer.

I 2019 var andelen årsverk med barnehagelærerutdanning, eller tilsvarende pedagogisk utdanning, 42,5 prosent av årsverkene i grunnbemanningen i kommunale barnehager.

– Ved en innskjerping av pedagognormen vil det være behov for om lag 2.100 flere årsverk med barnehagelærerutdanning i de kommunale barnehagene, og barnehagenes lønnskostnader vil øke. Det legges til grunn at barnehagelærere skal erstatte ufaglærte assistenter. I beregningen er det derfor lagt til grunn at en skjerping av pedagognormen innebærer å kompensere barnehagene for lønnsdifferansen mellom barnehagelærere og ufaglærte assistenter, skriver kunnskapsminister Guri Melby i sitt svar til Fagerås.

Økte tilskudd

Melby peker videre på at innskjerpingen i pedagognormen vil bety økte tilskudd til private barnehager for å legge til rette for at også de private barnehagene kan øke pedagogandelen til 50 prosent.

– Tilskuddet til private barnehager beregnes basert på kommunale regnskap to år før tilskuddsåret, og økningen i tilskuddet til private barnehager vil dermed normalt inntreffe noe senere. Det kan derfor være behov for å innføre en overgangsordning i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager slik at de private barnehagene får økt tilskudd til økt pedagogtetthet samtidig som de kommunale barnehagene, skriver Melby i svaret.

Når dette er lagt til grunn, mener departementet at bevilgningsbehovet med innføring av skjerpet pedagognorm fra 1. august 2022 vil være 274,8 mill. kroner, med en helårseffekt på 659,4 mill. kroner. Beløpene er oppgitt i 2022-kroner. Det er i beregningene lagt til grunn en kompensasjon etter nasjonale gjennomsnittsbetraktninger.

Fagarbeidere

Departementet viser videre til at andelen årsverk med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i grunnbemanningen i kommunale barnehager er 26,8 prosent, i tillegg har 5,3 prosent av årsverkene i grunnbemanningen annen fagarbeiderbakgrunn. Kravet om 25 prosent fagarbeidere er dermed allerede oppfylt i gjennomsnitt for kommunale barnehager.

– Tilskuddet til private barnehager ble gjennom bevilgninger i statsbudsjettet for 2016, økt fra 98 til 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. Dette legger til rette for at de private barnehagene kan ha samme andel fagarbeidere som de kommunale barnehagene. Jeg legger derfor til grunn at det ikke krever økte statlige overføringer å innføre et krav om 25 prosent fagarbeidere i grunnbemanningen i barnehagene, skriver Melby.

Powered by Labrador CMS