Hjørdis Kindem Thyholt hadde besøk av blant andre Anne Lindboe (til venstre) og Ola Borten Moe før valget. Da var hun klar på at hennes stemme gikk til Senterpartiet.

Hjørdis ga sin stemme til Sp. Dette tenker hun om Hurdalsplattformen

– Den nye regjeringen snakker mye om å utjevne forskjellene. Men den største forskjellen i Norge er den mellom kvinner og menn. Når politikerne vil begrense mulighetene til de private barnehagene, er det ganske kvinnefiendtlig, sier Hjørdis K. Thyholt.

Publisert Sist oppdatert

Like før valget fikk Medbroen gårdsbarnehage besøk av Ola Borten Moe (Sp), som fikk både en skikkelig rundtur og mange spørsmål om finansiering av de private barnehagene.

Da var eier Hjørdis K. Thyholt fornøyd med svarene hun fikk.

Nå er den nye regjeringen på plass, statsrådene fordelt - og den politiske plattformen lansert.

– Du var klar på at din stemme gikk til Sp. Er du fornøyd med hva Hurdalsplattformen sier om barnehage?

– Det er deler av plattformen som gir rom for diskusjon. Samtidig er det mye her som jeg blir glad for å lese, sier Thyholt, og ramser opp redusert makspris, gratis barnehageplass for det tredje barnet, å styrke pedagogtettheten og få inn flere fagarbeidere.

– Det er veldig bra å få inn flere fagfolk, så lenge man har nok folk på gulvet. I dette tilfellet må de gjøre en både-og-ting.

Barnehageeieren har også registrert at den nye regjeringen setter på bremsen for det hun kaller et stadig økende byråkrati ute i barnehagene - og mener det er positivt.

– Men det aller mest positive er at de skal sikre at bemanningsnormen blir oppfylt i praksis. Kommunene må få tilført ressurser så de får råd til å sette inn vikarer - ikke bruke midlene til å oppfylle kravene i normen.

– Barnehagene er foregangsbedrifter

Samtidig er det flere punkter som vekker uro. Som at regjeringen «...vil arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget».

– Hva de lander på der vil bli veldig avgjørende for mine planer for framtiden. Og for de som jobber i barnehagen. Samtidig får vi tro at det også innebærer å se til mindretallsforslaget i rapporten.

En annen ting hun merker seg - og lar seg provosere av - er punktet som er formulert slik:

  • Innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

– Jeg anerkjenner selvsagt at alle ansatte skal ha gode lønnsvilkår, det er en selvfølge. Men: Barnehagene er jo foregangsbedrifter når det kommer til dette, og barnehagesektoren er den eneste sektoren i velferden der de ansatte ikke flykter. Samtidig som en stor andel av barnehageeierne er kvinnelige gründere. Tvert imot burde man se til oss når det kommer til områder som helse og omsorg - og regjeringskameratene burde bruke tiden sin på de områdene i velferden som har mye større trøbbel, sier hun, og utdyper:

Hurdalsplattformen

Under tittelen «Gode barnehager gir barn en god start» står blant annet dette om barnehagepolitikken framover:

Gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap, og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. Ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap sammen med barna.

Regjeringa vil:

  • Redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003. Dette skal skje i løpet av 2022.
  • Gjøre barnehagen gratis fra tredje barn en har som går i barnehagen samtidig.
  • Styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent.
  • Forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen.
  • Styrke kompetanseutviklingstilbudet for barnehageansatte og legge til rette for at flere kan ta fagbrev på jobb.
  • Styrke satsingen på barnehage i områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer, og gjennomgå og forbedre de behovsprøvde moderasjonsordningene.
  • Ikke innføre en generell plikt til kartlegging av språkferdighetene til alle barn før skolestart.

Den nye regjeringa vil:

Innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. Et nytt regelverk skal sette en stopper for utviklingen der kommersielle eier stadig flere barnehager.

Regjeringa vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og blant annet gi kommunene mulighet til å prioritere disse barnehagene.

Regjeringa vil arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget.

Regjeringa vil:

  • Stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift, medregnet å regulere kjøp og salg av barnehager strengere og vurdere innføring av meldeplikt og kommunal forkjøpsrett.
  • Gi kommunene større mulighet til å styre finansiering og krav til private barnehager.
  • Innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

– Staten har monopol på mer og mindre all velferden i Norge, hvor nesten alle kvinner - 70 prosent - i dette landet jobber. Staten eier i prinsippet både kapitalen og arbeidstakerne – akkurat som i sosialistiske land. Vi kvinner blir detaljstyrt, og lever og jobber stort sett under elendige vilkår, sier hun, og legger til at vi allerede ser oppstarten på en masseflukt fra velferden, for eksempel blant sykepleiere.

At sykepleiermangelen er prekær, er et stadig tilbakevendende tema. Den siste utgaven av fagbladet Sykepleien, som kom for noen dager siden, er en temautgave med tittelen #sykepleiermangel. I lederen står det blant annet at det mangler 7000 sykepleiere i dag - og at 72 prosent av de spurte i en undersøkelse vurderer å slutte.

– Der ser man hva som skjer når staten har monopol. Der kan man snakke om dårlige vilkår; ikke bare når det kommer til lønn, men også arbeidsforhold og muligheten til å jobbe i heltidsstillinger. Barnehagesektoren er det store unntaket – her er det ingen flukt av ansatte, og brukerne er storfornøyde. Blandingen av privat og kommunal er en suksessoppskrift.

Barnehagekompetanse på Stortinget

Etter at Hurdalsplattformen ble lagt fram og statsrådene fordelt, er også de ulike komitéene på Stortinget klare. Utdannings- og forskningskomitéen skal ledes av Hege Bae Nyholt (Rødt), som kommer rett fra en jobb som pedleder i barnehage.

– Det blir veldig bra med barnehagekompetanse inn på Stortinget, og Nyholt er nå en fornuftig dame. Men skal politikken dreies enda lenger over i et mer sosialistisk styre, frykter jeg at Velferds-Norge tømmes for kvinner. Jeg håper bare Ap og Sp, som er mer pragmatiske, sørger for at de neste fire årene blir bra for norske kvinner.

Nå er hun spent på fortsettelsen - og hvor stor innflytelse Senterpartiet vil få over politikken som er viktig for de private barnehagene.

– Jeg stoler på at de holder det de lover: At de garanterer at Sp ikke vil være med på noen styrt kommunalisering av de private barnehagene, og at de vil sørge for at det fremdeles blir sunn konkurranse i sektoren. Det skal være forutsigbarhet og liv laga. Og så får vi håpe Arbeiderpartiet fortsetter å være pragmatiske.

Mye positivt

PBL-direktør Anne Lindboe var også til stede da Ola Borten Moe besøkte Medbroen gårdsbarnehage før valget. Nå er hun spent på hvordan framtiden ser ut for de rundt 2100 medlemsbarnehagene.

– Du snakket tidligere om ansvarlige politikere, og et håp om at den nye regjeringen plukker opp ballen og ser på hele finansieringssystemet under ett. Hva tenker du nå som Hurdalsplattformen har fått landet litt?

– Først og fremst tenker jeg at det er mye positivt i plattformen, og at det er mye der vi støtter, sier Lindboe, og nevner blant annet å styrke bemanningen, jobbe for kompetanseheving, at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehage - uavhengig av familiens inntekt, og satsingen på områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer.

– Men så blir det jo viktig å legge til rette for den nødvendige finansieringen, slik at disse målene er mulig å oppfylle. Noe som er vanskelig i dag, med en finansieringsordning med to års etterslep for de private barnehagene og der en av tre private barnehager går med underskudd. Det kan bli krevende, sier hun, og legger til:

– Skal dette la seg gjennomføre, må den nye regjeringen aller først skrote den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, der private barnehagers muligheter for fortsatt å levere tilbud med høy kvalitet og stort mangfold, blir kraftig svekket.

– Må følge opp høringssvarene

I Hurdalsplattformen står blant annet at regjeringen vil «innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. Et nytt regelverk skal sette en stopper for utviklingen der kommersielle eier stadig flere barnehager. Regjeringa vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og blant annet gi kommunene mulighet til å prioritere disse barnehagene. Regjeringa vil arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget.»

– Som mindretallet i Storberget-utvalget har PBL både lansert sin egen modell for finansiering av sektoren, samt kommet med en klar oppfordring om å engasjere seg i høringen. Nå er regjeringen klar på at de vil følge opp rapporten. Hva tenker du om det?

– Med det håper jeg de også bruker tid på å følge opp de over tusen høringssvarene som kom til rapporten, og tar inn over seg det voldsomme engasjementet den har vakt. Dernest er det viktig å bruke god tid på å gjøre en skikkelig god konsekvensutredning av hvordan ulike deler av finansieringssystemet virker sammen - og se det hele under ett.

– Nå har avtroppende regjering brukt mange år på kunnskapsinnhenting, samtidig er ikke PBL enig i en del viktige forutsetninger - som blant annet hvor mye de private barnehagene skal ha i pensjonspåslag. Har du bedre tro på den nye regjeringen?

– Vi håper i alle fall at de tar oss med på råd. Vi er åpne og transparente, og sitter med mange tall og fakta - men opplever at en del avgjørelser blir tatt på sviktende faktagrunnlag. Som i budsjettforslaget, der det tas 472 millioner kroner fra barnehagesektoren basert på tall fra før bemanningsnormen ble innført. Det første som må på plass, er at man styrer basert på et nå-bilde.

– Så i sum: Hvordan ser det ut til at politikken blir for de private barnehagene framover?

– En regjeringsplattform vil aldri være veldig konkret. Men her er noen gode tanker. Og så er det enkelte ting vi er bekymret for.

– Som for eksempel?

PBL-direktør Anne Lindboe.

– PBL er stolt over å representere alle typer barnehager, og er motstander av skillet som regjeringen her legger opp til. De vil også gå inn for en forskjellsbehandling av private barnehager som vi ikke er enig i, sier Lindboe, før hun fortsetter:

– Det er svært viktig at barnehager blir målt på den kvaliteten de leverer, og ikke på hvem som eier dem. Vi trenger alle gode barnehager og barnehageeiere i arbeidet med å utvikle denne sektoren videre, uavhengig av organisasjonsform og størrelse.

Støtter krav om pedagogandel

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er på sin side positiv til det den nye regjeringen signaliserer om barnehage i plattformen.

– Her er det mye positivt, og vi ser at mange av de innspillene vi har hatt har blitt lyttet til, sier han til Utdanningsforbundets hjemmesider like etter at plattformen ble lagt fram i forrige uke.

– Spesielt synes jeg det er bra at de nå krever at halvparten av de tilsatte skal være utdannet barnehagelærere, dette er noe som Utdanningsforbundet lenge har jobbet for og noe vi støtter helhjertet.

Her kan du lese hele Hurdalsplattformen:

Powered by Labrador CMS