Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby er klar på at forslaget fra regjeringen om at barnehager skal vurdere barns norskkunnskaper i realiteten er en tydeliggjøring av rammeplanens bestemmelser.

Melby om språkvurdering: – Dette forslaget er en tydeliggjøring av rammeplanen

Lite har i det siste skapt så mye debatt som regjeringens forslag om å stille krav til språkvurdering i barnehagene. Guri Melby mener enkelte av kritikerne beskriver en karikert versjon av forslaget.

Publisert

– Det er en velkjent debatt som man har sett tidligere, og vi tåler at det er en diskusjon. Det er derfor forslaget er sendt på høring – poenget er debatt og innspill.

Det sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) til barnehage.no. De siste ukene og månedene har det pågått en til dels opphetet debatt i barnehagesektoren. Årsaken? Regjeringens høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Forslaget har generert sin helt egen motstandsgruppe på Facebook, og påstander om at forslaget er en mistillit mot barnehagelærerprofesjonen, at forslaget vil skape unødvendig byråkrati og at dette blir en ekstra tidstyv som flytter de voksnes tid vekk fra barna, er bare noe av kritikken som har kommet.

– Jeg opplever at det blir ganske overvurdert hva forslaget vil kreve av byråkrati og ressurser, og det er ikke noen stor endring fra dagens regelverk, men en innskjerpelse, sier kunnskapsministeren.

Konkret går forslaget ut på at barnehagene skal få en lovfestet plikt til å vurdere norskkunnskapene hos alle barna i barnehagen. Plikten skal gjelde for kommunale og private barnehager, inkludert familiebarnehager. Kommunene på sin side vil få en plikt til å vurdere språket hos barn som ikke går i barnehage.

Rammeplanen

Allerede i dag er rammeplanen for barnehagene tydelig på at de ansatte er forpliktet til å observere og følge med på barnehagebarnas språkutvikling. Og hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Enkelte mener derfor at forslaget som har kommet er unødvendig. Det er ikke Melby enig i.

– Det vi gjør med dette forslaget er å tydeliggjøre at man skal følge opp det norske språket, og at kommunene vil få en plikt til å vurdere barn som ikke går i barnehage.

Karikert versjon

Melby mener at enkelte av kritikerne beskriver en karikert versjon av forslaget, en versjon som kan oppfattes som at regjeringen ønsker å innføre betydelig mer byråkrati og bruke mye av de ansattes fokus på å vurdere språkutviklingen med grundige kartlegginger.

– Det er ikke det som er meningen. Det som er meningen er at denne type vurdering kan gjøres i vanlige situasjoner i barnehagen.

– Enkelte har uttalt at de oppfatter forslaget som en mistillit til barnehagelærerprofesjonen. Er det det?

– Nei. Hvis vi ikke hadde stolt på barnehagene, hadde vi ikke gitt dem oppgaven. Vi kunne sagt at alle barn skulle fått vurderingen på helsestasjonen. På samme måte som at vi har en rammeplan som tydeliggjør hva som er viktig av innhold i barnehagen, handler forslaget om at vi vil tydeliggjøre hva som er forventningene. De aller fleste barnehagene gjør vurderinger allerede i dag, og har gode rutiner for dette. Vi må skille mellom den raske vurderingen og den grundige kartleggingen. Min jobb er å sikre at alle barn i hele Norge får like god oppfølgning. Det skal ikke være avhengig av hvilken barnehage man går i, eller hvilke ansatte som er der, som avgjør om man får oppfølgingen man trenger.

Igjen presiserer Melby at regjeringen ikke har som intensjon at barna skal tas ut av en vanlig situasjon for at det skal kunne gjøres en vurdering.

– Vurderingen kan fint gjøres under et måltid eller i en lek, eller noe annet. Selve vurderingen trenger man ikke å sette av egen tid til. Så er det alltid en jobb å gjøre for at rapporteringen skal bli så enkel og ubyråkratisk som mulig.

Rapportering

I høringsnotatet er departementet klar på at barnehagene ikke skal rapportere innholdet i vurderingene som er gjort, eller om resultatet av dem. Bare at norskkunnskapene til barna i barnehagen er vurdert. Konkret foreslås det at dette kan gjennomføres under den årlige BASIL-innrapporteringen. Og at avvik vil kunne gi kommunene som tilsynsmyndighet informasjon om hvorvidt barnehagene har vurdert norskkunnskapene til alle barnehagebarna.

Melby understreker at 8 av 10 barnehager allerede i dag har rutiner for å vurdere norskkunnskapene.

– De trenger ikke å gjøre noe annerledes enn å sette av et ekstra kryss i et skjema. Det er de 2 av 10 som får en ekstra jobb.

Snikinnføring av tidligere forslag

– Enkelte påstår at dette i realiteten er en snikinnføring av tidligere språknormforslag fra regjeringen. Er det det?

– Det er ikke tilfellet. Jeg håper at folk diskuterer og debatterer forslaget ut fra det vi faktisk har sendt på høring, og ikke ut fra det de tror at vi faktisk mener. Dette forslaget er en tydeliggjøring av rammeplanen. Og vi mener det er behov for den, for det er 20 prosent av barnehagene som i dag ikke gjør en vurdering.

– Hvorfor tror du at ansatte i sektoren reagerer?

– Jeg tror for det første at mange av dem gjør vurderingene samvittighetsfullt allerede i dag, og opplever forslaget som totalt unødvendig. Og jeg har forståelse for dem, slik vil det ofte være når vi bestemmer oss for å regulere ting i lover og forskrifter. Jeg tror også at det kan henge sammen med at enkelte opplever at de har en dårlig ressurssituasjon i dag, og at de har barn i barnehagen som trenger bedre oppfølging, men opplever at de ikke har tid og kapasitet til å gjøre det. Da kan det oppleves som frustrerende å få et pålegg, sier Melby.

Hun understreker at det allerede i dag er et tydelig krav om at barnehagene skal ha en forsvarlig bemanning, og at bemanningsnormen er en minimumsnorm.

– Det skal gjøres en vurdering på hva som er behovet i den enkelte barnehage, og jeg syns det er interessant at mange kommuner fordeler mer midler til skoler som har barn med store utfordringer enn til skoler som ikke har det, men jeg tror ikke det er like utbredt i barnehagesektoren. Kanskje bør man i større grad vurdere å gjøre det.

Høringsfristen for forslaget er satt til 26. februar. Og du kan lese departementets høringsnotat her. (ekstern lenke)

Powered by Labrador CMS