Daglig leder Torstein Johannessen i Bergheim barnehage representerer PBLs medlemsbarnehager i utvalget.

Ordningene koster milliarder. Nå blir de gjennomgått: – Ikke hugget i stein

Hvordan få best mulig resultater av pengene som brukes på etter- og videreutdanning i barnehager og skoler? Det blir et sentralt spørsmål for Torstein Johannessen det kommende året.

Publisert

Han er daglig leder i Bergheim barnehage i Trondheim, og PBL-barnehagenes representant i det offentlige utvalget som skal vurdere framtidens etter- og videreutdanningsordninger for lærere og andre ansatte i barnehager og skoler.

– Hadde ikke tid

Da utvalget ble oppnevnt 3. september i år, sa daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) at dyktige lærere og kompetente ansatte i barnehager og skoler er avgjørende for å gi de unge gode hverdager - og varslet fortsatt satsing.

Halvannen måned senere, har Norge fått ny regjering og ny kunnskapsminister i Tonje Brenna (Ap).

Og utvalget – som er satt sammen av faglige eksperter fra barnehage-, skole-, universitets- og høyskolesektor, samt representanter fra sentrale parter i barnehage- og skolesektoren – har hatt sitt første møte.

Det skjedde mandag og tirsdag denne uka.

– Normalt er det statsråden som åpner et sånt utvalg, som hilser velkommen og som sparker i gang. Men Tonje Brenna er såpass fersk at hun ikke hadde tid. I gang er vi, og så er vi forberedt på at det kan komme noen justeringer nå som ny regjering er på plass. Utvalgsleder Sølvi Mausethagen ba oss om å holde stødig kurs, med utgangspunkt i mandatet slik det er i dag, forklarer Torstein Johannessen.

Utvalgets medlemmer

  • Leder: Sølvi Mausethagen (44) fra Oslo er professor på Senter for profesjonsstudier, OsloMet, og ved HINN.
  • Astrid Søgnen (69) fra Oslo er tidligere skolesjef i Oslo kommune.
  • Lasse Arntsen (51) fra Stjørdal er direktør for oppvekst og utdanning Trondheim kommune.
  • Ratib Lekhal (43) fra Oslo er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og førsteamanuensis II ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.
  • Elin Bø Morud (49) fra Trondheim er leder av NTNU KOMPIS (Kompetanse i skolen), og førstelektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.
  • Roar Sollied (68) fra Målselv er tidligere fylkesråd for utdanning i Troms fylkeskommune.
  • Nina Nordvik (57) fra Oslo representerer Utdanningsforbundet, og koordinerer arbeidet til organisasjonen med etter- og videreutdanningsfeltet.
  • Karen Marie Furuseth (58) fra Sørumsand representerer Skolelederforbundet, og er etatsleder for Oppvekst og Kultur i Nord-Odal kommune.
  • Erik Bråthen (50) fra Askim representerer KS, og er direktør oppvekst, Sarpsborg kommune.
  • Torstein Johannessen (46) fra Trondheim representerer medlemsbarnehagene i PBL og er daglig leder i Bergheim barnehage i Trondheim.
  • Sigurd Sandvold (48) fra Stord representerer Universitets- og høyskolerådet, lærerutdanningene, og er prodekan ved Høgskulen på Vestlandet.
  • Inga-Lill Sundset (47) fra Bodø representerer Sametinget, og er kommunalsjef oppvekst og kultur i Hattfjelldal kommune

Vurdering av ressursbruk

Av saksframstillingen framgår at utvalgets hovedoppgave skal være å vurdere hvordan ressursene som brukes på etter- og videreutdanning kan innrettes mest mulig effektivt, når målet er at sektoren samlet sett skal oppnå best mulig kompetanse for å fremme læring og danning hos barn og elever.

1. oktober 2022, skal de overlevere resultatet i form av en NOU-rapport til Kunnskapsdepartementet.

Se hele mandatet her.

Verdt å merke seg er det at staten i dag bruker 1,6 milliarder kroner årlig for å støtte lærere i skolen til å ta videreutdanning. Og at det gjennom strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» er det bevilget cirka 200 millioner kroner til videreutdanningstiltak i barnehage i 2021.

Innenfor etterutdanning bruker staten omtrent 500 millioner kroner årlig som støtte til lokale kompetanseutviklingstiltak i både barnehage og skole gjennom tilskuddsordninger.

Ifølge utdanning.no er den viktigste forskjellen på etter- og videreutdanning, at videreutdanning gir studiepoeng mens etterutdanning ikke gjør det.

– Det går treigt

– Det som problematiseres ved dagens ordninger er at det går tregt. Mange får tilbud, mens det er relativt få som tar etter- og videreutdanning. Hva er det som gjør det? Det kan jeg kanskje si noe om på vegne av medlemsbarnehagene, sier Johannessen.

I løpet av de første to dagene, har han erfart at han kanskje er den representanten i utvalget som har praksishverdagen nærmest og tettest på seg, i og med at han jobber i barnehage til daglig.

– Det er noe med tydelig å få sagt hvor skoen trykker og hva som er hverdagens utfordringer. Som hvor sårbare man er hvis mye av personalet er ute samtidig, sier Johannessen.

Han nevner REKOM (Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage), der etterutdanninga er barnehagebasert og foregår kollektivt, ved at UH-sektoren (universitets- og høyskolesektoren) driver kompetanseutvikling ute i barnehagene.

– Per nå er dette en regional ordning, der mye er opp til statsforvalterne. Den løses nok forskjellig ulike steder i landet. I vår region har statsforvalteren i samarbeid med Trondheim kommune og Malvik kommune løst dette godt og gjort tilbudet tilgjengelig uavhengig av barnehageeier.

Har behov for innspill

Før Johannessen kan ta stilling til om han kan anbefale en slik ordning også i fortsettelsen, trenger han å høre hvordan det fungerer lenger sør, øst, vest og nord i landet.

– Jeg har behov for å få medlemsbarnehagenes tilbakemelding før jeg skal foreslå tiltak i utvalget; om dette er noe barnehagesektoren og PBL-barnehagene ønsker, sier Johannessen – som ser at det blir et stykke arbeid å hente inn stemmer og innspill.

– Hvordan tenker du å legge det opp?

– I utgangspunktet ved å snakke godt i enhver sammenheng hvor jeg møter andre medlemsbarnehager. Spørre og få innspill, og så får vi se etter hvert om jeg kan få PBL-administrasjonen i Bodø til å rigge en spørreundersøkelse ut til alle.

Forutsetningene er ulike ute blant barnehagene. Hva fungerer hos barnehager i randkommunene med lang avstand til nærmeste utdanningstilbud, og hva fungerer for store eiere som har hundrevis av barnehager? Hva kan favne alle? Det er blant spørsmålene det er naturlig å finne svar på.

Hvem skal styre hva?

Blant viktige avklaringer, er også hvor mye staten skal styre, hvor mye kommunene skal styre, og hvor mye som skal være opp til hver enkelt barnehage eller skole, påpeker Johannessen.

Han opplever ikke å være alene om å bringe barnehageperspektivet inn i utvalget på tolv.

– Flere av medlemmene har god kompetanse på barnehagefeltet. Jeg er ikke bekymret for at barnehagestemmen ikke skal høres eller at sektoren ikke blir tatt på alvor og ivaretatt i utvalget. Man ser at utdanningsløpet starter i barnehagen og man ser viktigheten av en god start for videre skole.

At det kan komme justeringer i mandatet, har de fått vite at de må de ta med i betraktningen. Uten at Johannessen vet hva som er tradisjonen og om det er vanlig at nye kunnskapsministere griper inn når et utvalg er satt ned og mandat bestemt.

– Vi er godt i gang, og har gode diskusjoner. Det jobbes mye for å innhente solid kunnskapsgrunnlag nå, og så skal vi ha to til tre dagers samlinger cirka hver sjette uke, fram til NOU-en skal leveres neste høst.

Tar tid å jobbe inn

Det er en stor jobb, og det handler om betydelige summer.

– Det er store summer, og ikke hugget i stein at man får så mye penger til etter- og videreutdanning også i framtiden. Vi må jobbe godt for at det skal bli fullt trykk på dette også i framtiden. For det tar tid å jobbe inn gode ordninger. Både for UH-sektoren som skal rigge dette til, og for å få solgt inn og etablert løsningene hos barnehagene, sier Johannessen.

Han minner ellers om at de ikke nødvendigvis trenger å finne opp alt kruttet på nytt: Det er viktig å lytte på tilbakemeldingene, og identifisere hva som fungerer godt i ordningene som finnes i dag.

– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg sa ja til dette i sommerferien min. Det er mye arbeid, men kjempespennende nybrottsarbeid for min del. Mitt mål er at sektoren skal komme godt ut av det, og at det ikke skal være forskjell på tilbud og satsning for skole og barnehager, sier Torstein Johannessen.

Powered by Labrador CMS